Nåtidens opprørske punkrocker

Jazzstudenten Olav Abildgaard komper seg selv på trommer og skriver egne sangtekster etter hva som rører han i samfunnet. Samtidig mener han at det er viktig å putte humor inn i det seriøse.

 
oa smiler stor  
TROMMIS OG RAPPER: Olav Abildgaard ser humoren i det politiske og seriøse.

 
Av: Sara Tangen  

Olav Abildgaard er 24 år gammel og går på jazzlinja i Stavanger. Han har drevet lenge med musikk, og da han var fjorten år begynte han å spille trommer. Jazzmusikken har alltid hatt sitt grep om Abildgaard, men han har også en kjærlighet for hiphop.

- På videregående synes jeg det var gøy å drive med litt freestyle battle rap på fester, men jeg har liksom aldri turt å gjøre det på ordentlig, sier jazzstudenten.

 
Utenom det vanlige
 
Abildgaard overrasket med et helt nytt musikkprosjekt like før sommeren i fjor. Han bestemte seg for å gå utenfor rammene av dagens popmusikk – ved å rappe selvskrevne tekster på engelsk, samtidig som han akkompagnerer seg selv på trommer. Tekstene må også ha noe å formidle.
 
- Dette prosjektet er en videreføring av de ideene og intensjonene jeg har fått fra tidligere prosjekter. Det ble mer fokus på budskap, og å ha noe å melde. Det ble mer og mer en slags form for protestmusikk, sier det unge talentet.
 
Han opplever ofte at folk gjør best forskjell i det de er flinke til. 
- Jeg begynner å bli ganske god i denne musikken, og jeg stoler på meg selv at jeg får det til, for å si det sånn da. Så da tenker jeg at jeg må jo bare gjøre det, og bruke musikken til å formidle noe, sier Abildgaard.
 
Musikkprosjektet deler han også med to andre medstudenter. Jone Randa og Isabelle Kongshaug skriver diktpoesi, og gjerne om noe i samfunnet som de mener bør kastes lys på.
 
 
Nåtidens punker
 
I likhet med punkrocken fra det tidlige 80-tall, så faller ofte budskapet inn under den politiske kategorien. Det betyr derimot ikke at Abildgaard og vennene hans går rundt i gatene med naglebelter og hanekam mens de brenner det norske flagget. Snarere tvert imot.
- En kan ikke nødvendigvis se på samtidens opprør og forvente at det skal være likt som fortidens opprør, sier Abildgaard.
 
De tre jazzstudentene bak musikkprosjektet har en vennekrets der mange er politisk engasjerte. Men de er også veldig blide, varme og ydmyke med hverandre.
- Det er veldig lite fokus på å framstå som kul og å kle seg på en bestemt måte og ha de «rette» vennene, sier 24-åringen.
 
 
En humoristisk fuck you  
Selv om Abildgaard tar opp temaer som til tider kan være veldig seriøse, så liker han å legge til en humoristisk vri på det.
- Når jeg ofte ser noe som er helt forferdelig, så pleier jeg å reagere på det med en tragikomisk måte. Jeg føler at det er en lettere måte å håndtere tunge ting på. Det må jo være litt morsomt også, sier Abildgaard.
 
Like etter Erna Solbergs nyttårstale der hun sier at nordmenn må begynne å føde flere barn, så skrev Olav Abildgaard en ny sangtekst. I sangen rapper han om familieferier som etterhvert utvikler seg dess flere barn det er i søskenflokken.
- Nå skal jeg ikke skylde for mye på Erna Solberg da, men man kunne sikkert trukket masse paralleller fra alle tekstene jeg skriver også rette dem mot hvem som helst nåværende statsminister måtte være, sier han.
 
- Det er morsomt, du viser fingeren mens du smiler og ler, og det er jo litt det som er greia, sier Abildgaard.
 
Han mener det er viktig å putte inn humor i ting, i stedet for at vi skulle tatt innover oss alle verdens grusomheter hver dag.
- Hadde vi gjort det så tror jeg hele verden hadde stoppet opp, jeg tror rett og slett at det hadde vært en dårlig investering. Jeg tror verden er bedre betjent med at du gjør det du trenger å gjøre for å komme deg gjennom hverdagen, sier han.
 
Du er her: Home Kultur Nåtidens opprørske punkrocker